Gudstjenestereformen


 

Innføring av ny ordning for hovedgudstjenesten

1. søndag i advent 2012 (25.11.) tok menigheten i bruk ny ordning for hovedgudstjenesten. Etter fremleggelse på menighetsmøte 12. september, og vedtak i menighetsrådet 18. september, ble ordningen godkjent av Nidaros biskop for bruk i menigheten i to år.


BAKGRUNN
Liturgien (innholdet) i hovedgudstjenesten som har vært brukt frem til 2012, ble godkjent til bruk i 1978. I 2003 vedtok Ungdommens kirkemøte å be om en reform av denne ordningen. Kirkerådets Nemnd for gudstjenesteliv har siden 2004 arbeidet med å lage ny liturgi; det er skrevet nye tekster, bønner, laget nye rekker av lesetekster fra Bibelen, en mengde ny musikk mm.

LOKALE VEDTAK
Kirkerådet har utarbeidet en stor mengde tekster og musikk som kan brukes i gudstjenesten. Det har vært opp til hver enkelt menighet å velge hva som skal brukes lokalt. Klæbu menighetsråd bad Gudstjenesteutvalget i menigheten om å lage et forslag. Etter et omfattende arbeid ble forslaget lagt frem for menigheten i møte 12. sept. Reaksjoner og innspill ble tatt med i menighetsrådsmøte 18. september, hvor ordningen ble gjennomgått og vedtatt oversendt til biskopen for godkjenning.

 

Last ned ny gudstjenesteordning for Klæbu her (pdf).

Mer om reformen:

SÆRPREG
Den nye gudstjenesteordningen utfordrer oss alle til å være deltagere. Gudstjenesten er ingen forestilling hvor noen få underholder et publikum. I gudstjenesten er vi alle deltagere.

Særpreget med den nye gudstjenesteordning består av tre metodiske kjernebegreper:

I. Stedegengjøring: Gudstjenesten skal være farget av lokalsamfunnet, av den lokale kontekst og kultur.

II. Involvering: En måte å synliggjøre at det skal være farget av lokalsamfunnet er ved involvering. "Lokal stedegengjøring skjer ikke minst gjennom involvering - ved at mennesker i alle generasjoner og fra forskjellige kulturelle, sosiale og etniske grupper som hører til i lokalsamfunnet, deltar i gudstjenesten og setter sitt preg på den" ( fra hefte "Sammen for Guds ansikt" side 10)

III. Fleksibilitet: For at stedegengjøring og involvering skal fungere må det være åpent for stor fleksibilitet med mulighet for mange tekstvarianter, bønner og musikk. Selv om det er stor fleksibilitet i musikk og tekstvalg, er det fortsatt slik at man skal kunne kjenne seg igjen i gudstjenestens hovedstruktur. Det er en felles hovedstruktur i gudstjenesteordningen for DNK, men med mange valgmuligheter av tekster og musikk til hvert enkelt ledd i gudstjenesten.

REPRESENTATIV MEDVIRKNING 
(involvering) er en grunntanke i den nye gudstjenesteordningen.
"I stedet for at noen få gjør alt, gjør mange litt. Det er en grunnleggende tanke i gudstjenesteordningen 2011. Alle som utfører oppgaver i gudstjenesten, gjør det representativt. Et så representativt utvalg av menigheten som mulig bør være medliturger, med hensyn til både alder, kjønn, bosted og sosial og kulturell bakgrunn. De som sitter i kirkebenkene, skal kunne identifisere seg med medliturgene." Side 13 i hefte "Sammen for Guds ansikt")

Gudstjenestegrupper
Representativ medvirkning kan løses gjennom gudstjenestegrupper: Grupper på 5-7 personer som møtes til en times planlegging og fordeling av oppgaver til søndagens gudstjeneste. Det kan være innspill til preken, salmer, samtale og skrive forbønn, m.m.

LINKER
www.kirken.no har mye mer info om gudstjenestereformen. Denne linken tar deg til disse sidene.

Innhold Planlegge Aktiviteter